Concerta til voksne

 Artikkelen er skrevet av Janne (Jan Olov) Larsson, 26.11.2011

Psykiater Ylva Ginsberg, Janssen-Cilag og vitenskapelig bedrageri       

                                                                                                                           Hvordan kunne de ledende psykiaterne Ylva Ginsberg og Susanne Bejerot skrive under på hvor fantastisk bra amfetaminpreparatet Concerta fungerte på voksne og hvor ufarlig det var, samtidig som Europas samlede legemiddelmyndigheter kom frem til at pillen  hadde en ”negativ nytte/risk-balanse” og ikke måtte gis tll voksne?

I februar 2010 søkte legemiddelselskapet Janssen-Cilag om å få Concerta godkjent for voksne i Europa. [1] Til søknaden vedla man det utvalgte vitenskapelige underlag som skulle bevise at Concerta var ”sikkert og effektivt”.

I juli 2010 var den preliminære europeiske bedømmelsen klar. I et 160 sider langt , ikke offentliggjort dokument beskrev man utførlig konklusjoner om positiv effekt, skadevirkninger og misbruksrisiko for voksne. Det var en knusende bedømmelse for legemiddelselskapet. Concerta kunne ikke godkjennes, det hadde en ”negativ nytte/risk-balanse”. De samlede studiene viste at det narkotiske middelet ikke hadde noen signifikant positiv effekt sammenliknet med placebo, man fant alvorlige sikkerhetsproblemer, inklusive en høy misbruksrisiko. [2]

Samtidig med dette la psykiatergruppen ”The European Network Adult ADHD” frem sitt ”Consensus Statement” om voksen-ADHD. Ved publikasjonen ble Janssen-Cilag takket for å ha betalt alle de møtene som hadde gjort det mulig å legge frem dokumentet. Svenske representanter i denne gruppen på 27 personer var Ylva Ginsberg, Susanne Bejerot, Dan Edvinsson og Maria Råstam. [3]

Vi skal sammenlikne hva Ylva Ginsberg og kolleger hadde å si om effektene og skadevirkningene for voksne av Concerta og Ritalin (metylfenidat) i dokumentet som ble offentliggjort den 3. september 2010 med hva de europeiske legemiddelmyndighetene kom frem til i sin upubliserte, 160 sider lange bedømmelse av Concerta fra juli 2010.

Hva sa Ginsberg og kollegaer i konsensusdokumentet?

Ginsberg og kollegaer sa at behandlingen av voksne med ADHD måtte økes og at man i dokumentet skulle beskrive hva effektiv behandling innebar.

Og ”first choice medication treatment”, forklarer man under overskriften Pharmacotherapy for Adult ADHD in Europe, er sentralstimulerende midler (metylfenidat, dexamfetamin) – ”basert på en omfattende og voksende mengde data om effektivitet og sikkerhet”.

Man skriver videre at ”sentralstimulerende midler er effektive for ca 70 % av [de voksne] pasientene med ADHD i kontrollerte studier”, og refererer til tre studier av den nå beryktede psykiateren Joseph Biederman [4].

I lys av hva som snart skal presenteres i bedømmelsen fra europeiske legemiddelsmyndigheter er følgende beskrivelse fra Ginsberg og kolleger bemerkelsesverdig:

”Sentralstimulerende midler forbedrer ikke bare symptomene og oppførselen som hører sammen med ADHD, det forbedrer også problemer som henger sammen med disse, som lav selvfølelse, aggresjonsutbrudd, humørsvingninger, kognitive problemer, sosial funksjon og familiefunksjon. Bivirkningene er vanligvis milde og forbigående, de består først og fremst av hodepine, minsket appetitt, hjerteklapp, nervøsitet, vansker med å sovne, og tørr munn.”

 

Med denne nærmest mirakelliknende effekten, med ”milde og forbigående” bivirkninger, er det ikke rart at psykiatergruppen i dokumentet kommer frem til følgende:

 

”Selv om sentralstimulerende midler er den overlegent best studerte og mest effektive behandlingen for ADHD, er bruken av dem i visse deler av Europa fremdeles kontroversiell for både barn og voksne. Det er ennå ikke vanlig for leger å foreskrive sentralstimulerende midler til voksne.”

 

Man beklager ”mangelen på oppdatert informasjon om bruken av dem, med restriksjoner når det gjelder tilgang i mange europeiske land”.

 

Man sier at ”tvilen og usikkerheten om den riktige bruken [appropriate use] av sentralstimulerende midler” kan bero på at man kjenner at amfetamin er blitt misbrukt. Man anbefaler  bruk av metylfenidat med depoteffekt (som Concerta) og kommer med følgende oppsiktsvekkende uttalelse:

 

”Det er viktig  å kjenne til at både kliniske studier og klinisk erfaring støtter oppfatningen om at metylfenidat ikke fører til avhengighet av sentralstimulerende midler eller [andre] midler. Tvertom så har det vist seg at det har en nøytral eller reduserende virkning på misbruk og risikoen for tilbakefall.”

 

Så langt Ginsberg og kollegaer i konsensusdokumentet som ble lagt frem på møtene, som altså ble betalt av  Janssen-Cilag.  Nå til hva de europeiske legemiddelmyndighetene, anført av  engelske MHRA, kom frem til i juli 2010 i bedømmelsen av Janssen-Cilags søknad om å få Concerta godkjent for voksne i Europa. [2]

 

 

Hva kom de europeiske legemiddelmyndighetene frem til?

 

I den 160 sider lange preliminære bedømmelsen og i det senere sluttdokumentet [5] kom man frem til et fullstendig motsatt resultat for Concerta sammenliknet med det som Ginsberg og kolleger presenterte.

 

Bedømmelsen kan sammenfattes slik :

 

·         De samlede studiene viste at Concerta ikke hadde noen signifikante positive effekter for voksne og at preparatet ga flere alvorlige skadevirkninger; Concerta hadde en ”negativ nytte/risk-balanse” for voksne;

 

·         Legemiddelselskapet hadde trukket tilbake sin søknad om å få Concerta godkjent for voksne;

 

·         De innleverte studiene ga klare bevis på at Concerta kunne forårsake angst og agiterte (sterkt urolige) tilstander hos voksne (”evidence for the risk of new-onset anxiety, tension and agitation”);

 

·         De innleverte studiene ga klare bevis på den store misbruks- og spredningsrisikoen med Concerta;

 

·         En årsaksmessig sammenheng var fastslått for Concerta med henblikk på aggresjon, tics og depresjon;

 

·         Ingen advarsler skulle gis ut om at Concerta var bevist å kunne forårsake angst, agitert tilstand og aggresjon hos voksne; dette av den enkle grunn at det ikke var lov å begynne å skrive ut Concerta til voksne;

 

·         Concerta skulle bare få skrives ut til de voksne personer som før 18 års-alderen hadde fått metylfenidat (Concerta, Ritalin), og som da ble ansett å ha vist ”adekvat respons og akseptabel toleranse”, og som uten hell hadde prøvd tilbaketrekking av preparatet . Legemiddelselskapet Janssen-Cilag forklarte at man hadde gått med på følgende vilkår: ”de pasientene med ADHD som kunne komme i vurdering for fortsatt behandling inn i voksenalder tidligere ha vært behandlet med metylfenidat og ha fortsatt å vise en adekvat respons og akseptabel toleranse”. [Kursivskrift lagt til her.] Ingen andre voksne kunne komme i betraktning.

 

 

For tydelighetens skyld

 

1.      De Janssen-Cilag- sponsede psykiaterne kom i sitt konsensusdokument frem til: ”sentralstimulerende midler er den overlegent best studerte og mest effektive behandlingen for ADHD”. ”Sentralstimulerende midler er effektive for ca 70 % av [de voksne] pasientene med ADHD i kontrollerte studier.”

 

De europeiske legemiddelmyndighetene kom i sin bedømmelse frem til: ”Nytte/Risk for Concerta i den foreslåtte indikasjonen [for voksne] er negativ” (”the B/R [Benefit/Risk] of Concerta in the proposed indication is negative”). Sammenlagt ble resultatet av Janssen-Cilags innleverte studier – ”failed”, mislykket; man kunne ikke engang påvise en kortsiktig positiv effekt (etter sju eller tretten uker).

 

2.       Konsensusdokument: ”Sentralstimulerende midler forbedrer problemer som … aggresjonsutbrudd, humørsvingninger”.

 

Bedømmelsen: ”Det er fastslått en årsakssammenheng for Concerta når det gjelder aggresjon, tics og depresjon.” (“A causal relationship with Concerta was established for aggression, tics and depression.”) Det fremgikk av Janssen-Cilags innleverte studier at i de tre dobbeltblinde studienemåtte 13 av de 596 forsøkspersonene som fikk Concerta avbryte [studien] på grunn av aggresjonsrelaterte bivirkninger (mot ingen i placebogruppen)”.

 

Merk alvoret i dette: 13 av forsøkspersonene som fikk Concerta måtte  avbryte forsøket på grunn av de aggresjonene de fikk av preparatet – ingen i placebogruppen viste så alvorlige aggresjoner att de måtte avbryte forsøket.Alt i alt ble det rapportert at 71 av 596 forsøkspersoner – hele 12 % – fra Concertagruppen ble rammet av aggresjoner (av ulik grad), mot 5 % i placebogruppen.

 

3.      Konsensusdokumentet: ”Bivirkningene er vanligvis milde og forbigående …”

 

Bedømmelsen: ”Det fremste nye sikkerhetsproblemet fra studiedata er rundt frekvensen av psykiatriske skadevirkninger og at disse ofte er de novo [nye]. Hva som særskilt bør noteres er antallet tilfelle av angst, men også at forekomsten av depresjon og av aggressiv og fiendtlig oppførsel er forhøyet.”

 

Mangelen på effekt koplet med sikkerhetsproblemer, spesielt kardiovaskulær sikkerhet (potensielle langtidseffekter av økningen i blodtrykk), misbrukspotensiale, og psykiatriske-/aggresjons-bivirkninger gjør Nytten/Risikoen negativ for den foreslåtte indikasjonen.”

 

Det var tre ganger så høy risiko for dem som fikk Concerta i korttidsstudiene for å rammes av maniske/psykotiske tilstander sammenliknet med dem som fikk placebo. Dette var skader som gjorde at personer måtte avbryte studiene ”inkludert abnorme tanker (alvorlige), villfarelser (alvorlige) og abnorm oppførsel (alvorlig), og alle disse hendelsene forsvant når man sluttet å gi preparatet ”. Med andre ord, det fantes en årsakssammenheng også mellom Concerta og de psykotiske/maniske tilstandene.

 

4.      Konsensusdokumentet: ”Det er viktig å kjenne til at både kliniske studier og klinisk erfaring støtter synet på at metylfenidat ikke fører til avhengighet av sentralstimulerende midler eller [andre] legemidler. Tvertom så har det vist seg at det har en nøytral eller reduserende virkning på misbruk og risikoen for tilbakefall.”

 

Bedømmelsen: ”Det antas at det finnes en betydelig misbruks- og spredningsrisiko med Concerta.” (”It is assessed there is a signficant abuse and diversion risk with Concerta.”)

 

” … misbrukspotensialet for metylfenidat er et stort sikkerhetsproblem: i kombinasjon med bekymring rundt troverdigheten av diagnosen, voksne kan forsøke å skaffe seg diagnosen ADHD for å få tilgang på metylfenidat på en legal måte.”

 

5.      Konsensusdokumentet: Metylfenidat (Ritalin, Concerta) er ”first choice medication treatment” for voksne med ADHD ”basert på en omfattende og ennå voksende mengde data om effektivitet og sikkerhet”.

 

Bedømmelsen: Legemiddelselskapet Janssen-Cilag har forklart at de har gått med på følgende vilkår: ”de pasienter med ADHD som kunne være aktuelle for fortsatt behandling inn i voksenalder MÅ tidligere [før 18 årsalder] ha vært behandlet med metylfenidat og ha fortsatt å vise en adekvat respons og akseptabel toleranse” [understreket her ] (”those patients with ADHD who would be considered for continuation of treatment into adulthood MUST have previously been treated with methylphenidate and continue to show adequate response and acceptable tolerability” [understreket her]).

 

Hvordan kunne Ylva Ginsberg, Susanne Bejerot og øvrige psykiatere skrive som de har gjort?

 

Les mer om det europeiske avslaget på Janssen-Cilags søknad om å få Concerta godkjent for voksne her: http://jannel.se/ConcertaVoksne1.pdf

 

112 milloner kroner ble inntekten av Janssen-Cilags salg av det ikke godkjente preparatet Concerta til voksne i Sverige for 2010 (Apotekens Service AB). Nesten alt ble finansiert av skattebetalerne.

 

I media presenteres nå psykiater Ylva Ginsbergs studie av Concerta på fanger – og hvor fantastisk bra det narkotiske prepartet fungerer. [6] Kriminalomsorgens medisinske sjef, psykiater Lars Håkan Nilsson, vil at mange flere fanger skal få Concerta.

 

 

 

Og Janssen-Cilag har forberedt seg på å ta over amfetaminmarkedet på svenske fengsler over lengre tid. Samtidig som de europeiske legemiddelmyndighetene underkjente Concerta i juli 2010, var Janssen-Cilag på plass på Almedalsuken. Der presenterte man filmen Öppning till frihet som man hadde kjøpt rettighetene til, et ”utdanningsmateriale” for den svenske kriminalomsorgen. Les historien Skal legemiddelselskapet Janssen-Cilag få ta over det svenske ”fengselsmarkedet”? http://jannel.se/Krim-amfetamin-propaganda.pdf

 

Janne Larsson

skribent

janne.olov.larsson@telia.com

 

 

[1] Janssen-Cilag /Johnson & Johnson, Submission for Variation Application Dossiers(s) for CONCERTA, (”Addition of a new therapeutic indication”: ADHD in adults), 26 februari 2010,

http://jannel.se/ConcertaApplicationAdults26Feb2010.pdf

[2] MHRA, Preliminary Variation Assessment Report, Concerta, juli 2010 http://jannel.se/PVAR.Concerta140710.pdf

[3] Kooij et al, “European consensus statement on diagnosis and treatment of adult ADHD: The European Network Adult ADHD”, BMC Psychiatry, 3 september 2010, http://www.biomedcentral.com/1471-244X/10/67

[4] NYT, Researchers Fail to Reveal Full Drug Pay, 8 juni 2008, http://www.nytimes.com/2008/06/08/us/08conflict.html?pagewanted=all NYT, Research Center Tied to Drug Company, 24 november 2008, http://www.nytimes.com/2008/11/25/health/25psych.html?partner=permalink&exprod=permalink

[5] MHRA, Final Variation Assessment Report, Concerta, 26 maj 2011,

http://jannel.se/FVAR.Concerta260511.pdf

[6] Rapport, Fångar blev bättre av ADHD-medicin, 21 november 2011, http://svt.se/2.22620/1.2609795/fangar_blev_battre_av_adhd-medicin