Er ADHD en sykdom?

Betegnelsen ”ADHD” (som på norsk står for oppmerksomhetssvikt med hyperaktivitet) er et så utflytende begrep at det kan passe på ganske mange mennesker. Diagnosen ADHD ble vedtatt ved avstemming på årsmøtet i den amerikanske psykiaterforeningen i 1987 og bygger altså ikke på noen objektive kriterier, kun subjektiv vurdering gjort av de forskjellige observatører.  I skolen får lærerne ofte utdelt et skjema med spørsmål om elevens atferd. Dette skjemaet er laget av psykologen Russell Barkley, en av nestorene innen ADHD-problematikken. Barkley er mye benyttet som foredragsholder og er tilknyttet diverse legemiddelselskap som  lager ADHD-medisiner.

Les mer om interessekonflikter knyttet til forskning 

Det finnes ingen fysiologiske bevis på at ”ADHD” finnes. Man har gjentatte ganger forsøkt å gjennomføre undersøkelser for å kunne fastslå at slike bevis skulle finnes, men det har ikke lykkes. Det gjenstår da å lete etter symptomer som kan forenes med disse diagnosene. Det viser seg nemlig at der man har personell som er opplært i ADHD-diagnostikk, finner man oftere og prosentvis større antall ADHD-diagnoser hos de undersøkte gruppene. Under det nordiske symposiet for unge og voksne med ADHD i 1996 var det enkelte overleger innen psykiatrien som undret seg over at de ikke fant flere diagnostiserte ADHD-tilfelle enn det de gjorde og stilte spørsmål om man kanskje manglet det riktige ”verktøyet” for å stille slike diagnoser.

Enkelte forskere har hevdet at ADHD er ensbetydende med en ubalanse i hjernens biokjemi og dens neuvrotransmitterstoffer. Men ingen undersøkelser har noen sinne påvist at det forholder seg slik. ADHD er en diagnose som stilles ut fra subjektive vurderinger. Ingen objektivt målbare resultater foreligger, heller ikke når det gjelder serotoninbalansen, mengden av noradrenalin eller monoaminooksydase-enzymet som bidrar til å opprettholde riktig kvantum av nerveimpulsoverførerne i hjernen. Å skulle kartlegge en slik fin balanse er så komplisert at det ligger langt utenfor diagnostisørenes rekkevidde og evne. Den erfarne forskeren og nevropsykologen dr. Elliot S.Valenstein^[2] sier med rene ord at det ikke foreligger noen metode for å kunne fastslå serotonin-eller dopaminnivået i en levende hjerne og at enkelte såkalte ”forskningsresultater” som fremlegges i visse legemiddelinformasjoner er ren løgn.

Det er aldri påvist noen sammenheng mellom for høyt / lavt serotonininnhold i ryggmargsvæske og for eksempel depresjon hos pasienter. Noen pasienter som led av depresjon hadde høyt serotonininnhold i ryggmargsvæsken, andre hadde lavt serotonininnhold, men de aller fleste som led av depresjon hadde normalt innhold av serotonin (Valenstein 2002). Altså kan man ikke trekke noen konklusjon med hensyn til sammenheng mellom serotonin-nivået og depresjon.

Det samme kan sies om ”ADHD” og dopaminnivået. Det foreligger ingen sikre bestemmelser om sammenheng mellom uroatferd og unormale dopamin-nivåer. Likevel har dopaminteorien vært sterkt inne i bildet når det gjelder ADHD.

[2] ”Blaming the Brain”, Elliot S.Valenstein 2002