Finnes
også som PDF på http://jannel.se/Ginsberg.Concerta.pdf
og http://jannel.se/Concerta.Adults.pdf
Concerta til voksne
Psykiater Ylva Ginsberg, Janssen-Cilag og vitenskapelig bedrageri
26.november
2011
26
Hvordan kunne de ledende psykiaterne
Ylva Ginsberg og Susanne Bejerot skrive under på hvor fantastisk bra amfetaminpreparatet
Concerta fungerte på voksne og hvor ufarlig det var, samtidig som Europas
samlede legemiddelmyndigheter kom frem til at pillen hadde en ”negativ nytte/risk-balanse” og ikke måtte gis tll
voksne?
I
februar 2010 søkte legemiddelselskapet Janssen-Cilag om å få Concerta godkjent
for voksne i Europa. [1] Til
søknaden vedla man det utvalgte vitenskapelige underlag som skulle bevise at
Concerta var ”sikkert og effektivt”.
I
juli 2010 var den preliminære europeiske bedømmelsen klar. I et 160 sider langt
, ikke offentliggjort dokument beskrev man utførlig konklusjoner om positiv
effekt, skadevirkninger og misbruksrisiko for voksne. Det var en knusende
bedømmelse for legemiddelselskapet. Concerta kunne ikke godkjennes, det hadde
en ”negativ nytte/risk-balanse”. De samlede studiene viste at det narkotiske
middelet ikke hadde noen signifikant positiv effekt sammenliknet med placebo,
man fant alvorlige sikkerhetsproblemer, inklusive en høy misbruksrisiko. [2]
Samtidig med dette la psykiatergruppen ”The European
Network Adult ADHD” frem sitt ”Consensus Statement” om voksen-ADHD. Ved
publikasjonen ble Janssen-Cilag takket for å ha betalt alle de møtene som hadde
gjort det mulig å legge frem dokumentet. Svenske representanter i denne gruppen
på 27 personer var Ylva Ginsberg, Susanne Bejerot, Dan Edvinsson og Maria Råstam.
[3]
Vi
skal sammenlikne hva Ylva Ginsberg og kolleger hadde å si om effektene og
skadevirkningene for voksne av Concerta og Ritalin (metylfenidat) i dokumentet som ble offentliggjort den 3.
september 2010 med hva de europeiske legemiddelmyndighetene kom frem til i sin
upubliserte, 160 sider lange bedømmelse av Concerta fra juli 2010.
Hva sa Ginsberg og
kollegaer i konsensusdokumentet?
Ginsberg
og kollegaer sa at behandlingen av voksne med ADHD måtte økes og at man i
dokumentet skulle beskrive hva effektiv
behandling innebar.
Og
”first choice medication treatment”, forklarer man under overskriften Pharmacotherapy
for Adult ADHD in Europe, er sentralstimulerende midler (metylfenidat,
dexamfetamin) – ”basert på en omfattende og
voksende mengde data om effektivitet og sikkerhet”.
Man
skriver videre at ”sentralstimulerende midler er effektive for ca 70 % av [de
voksne] pasientene med ADHD i kontrollerte studier”, og refererer til tre
studier av den nå beryktede psykiateren Joseph Biederman [4].
I
lys av hva som snart skal presenteres i bedømmelsen fra europeiske
legemiddelsmyndigheter er følgende beskrivelse fra Ginsberg og kolleger
bemerkelsesverdig:
”Sentralstimulerende
midler forbedrer ikke bare symptomene og oppførselen som hører sammen med ADHD,
det forbedrer også problemer som henger sammen med disse, som lav selvfølelse,
aggresjonsutbrudd, humørsvingninger, kognitive problemer, sosial funksjon og
familiefunksjon. Bivirkningene er vanligvis milde og forbigående, de består
først og fremst av hodepine, minsket appetitt, hjerteklapp, nervøsitet, vansker
med å sovne, og tørr munn.”
Med
denne nærmest mirakelliknende effekten, med ”milde og forbigående” bivirkninger, er
det ikke rart at psykiatergruppen i dokumentet kommer frem til følgende:
”Selv
om sentralstimulerende midler er den overlegent best studerte og mest effektive
behandlingen for ADHD, er bruken av dem i visse deler av Europa fremdeles
kontroversiell for både barn og voksne. Det er ennå ikke vanlig for leger
å foreskrive sentralstimulerende midler
til voksne.”
Man
beklager ”mangelen på oppdatert informasjon om bruken av dem, med restriksjoner
når det gjelder tilgang i mange europeiske land”.
Man
sier at ”tvilen og usikkerheten om den riktige bruken
[appropriate use] av sentralstimulerende midler” kan bero på at man kjenner
at
amfetamin er blitt misbrukt. Man anbefaler bruk av metylfenidat med
depoteffekt (som Concerta) og kommer med følgende oppsiktsvekkende uttalelse:
”Det
er viktig å kjenne til at både kliniske studier og klinisk erfaring støtter
oppfatningen om at metylfenidat ikke fører til avhengighet av sentralstimulerende
midler eller [andre] midler. Tvertom så har det vist seg at det har en nøytral
eller reduserende virkning på misbruk og risikoen for tilbakefall.”
Så
langt Ginsberg og kollegaer i konsensusdokumentet som ble lagt frem på møtene,
som altså ble betalt av Janssen-Cilag. Nå til hva de europeiske
legemiddelmyndighetene, anført av engelske MHRA, kom frem til i juli 2010
i bedømmelsen av
Janssen-Cilags søknad om å få Concerta godkjent for voksne i Europa. [2]
Hva kom de
europeiske legemiddelmyndighetene frem til?
I
den 160 sider lange preliminære bedømmelsen
og i det senere sluttdokumentet [5]
kom man frem til et fullstendig motsatt resultat for Concerta sammenliknet med
det som Ginsberg og kolleger presenterte.
Bedømmelsen
kan sammenfattes slik :
·
De samlede studiene viste at Concerta ikke hadde noen signifikante
positive effekter for voksne og at preparatet ga flere alvorlige
skadevirkninger; Concerta hadde en ”negativ nytte/risk-balanse” for voksne;
·
Legemiddelselskapet hadde trukket tilbake sin søknad om å få Concerta
godkjent for voksne;
·
De innleverte studiene ga klare bevis på at Concerta kunne forårsake angst og
agiterte (sterkt urolige) tilstander hos voksne (”evidence for the risk of new-onset anxiety,
tension and agitation”);
·
De innleverte studiene ga klare bevis på den store misbruks- og spredningsrisikoen med Concerta;
·
En årsaksmessig sammenheng var fastslått for Concerta med henblikk på
aggresjon, tics og depresjon;
·
Ingen advarsler skulle gis ut om at Concerta var bevist å kunne
forårsake angst, agitert tilstand og aggresjon hos voksne; dette av den enkle grunn at det ikke var lov å begynne å skrive ut
Concerta til voksne;
·
Concerta skulle bare få
skrives ut til de voksne personer som før 18 års-alderen hadde fått
metylfenidat (Concerta, Ritalin), og som da
ble ansett å ha vist ”adekvat respons og akseptabel toleranse”, og som uten hell hadde prøvd
tilbaketrekking av preparatet .
Legemiddelselskapet Janssen-Cilag forklarte at man hadde gått med på følgende
vilkår: ”de pasientene med ADHD som
kunne komme i vurdering for fortsatt behandling inn i voksenalder må tidligere ha vært behandlet med
metylfenidat og
ha
fortsatt
å vise
en adekvat respons og akseptabel toleranse”.
[Kursivskrift lagt til her.] Ingen
andre voksne
kunne komme
i betraktning.
For tydelighetens skyld
1. De Janssen-Cilag- sponsede psykiaterne kom i
sitt konsensusdokument frem til: ”sentralstimulerende midler er den
overlegent best studerte og mest effektive behandlingen for ADHD”. ”Sentralstimulerende
midler er effektive for ca 70 % av [de voksne] pasientene med ADHD i
kontrollerte studier.”
De
europeiske legemiddelmyndighetene kom i sin bedømmelse
frem til: ”Nytte/Risk for Concerta i den
foreslåtte indikasjonen [for voksne] er negativ” (”the B/R [Benefit/Risk]
of Concerta in the proposed indication is negative”). Sammenlagt ble resultatet av Janssen-Cilags innleverte studier – ”failed”, mislykket; man kunne ikke engang påvise
en kortsiktig positiv effekt (etter sju eller tretten uker).
2.
Konsensusdokument: ”Sentralstimulerende
midler forbedrer problemer som … aggresjonsutbrudd, humørsvingninger”.
Bedømmelsen: ”Det er fastslått en årsakssammenheng for
Concerta når det gjelder aggresjon, tics og depresjon.” (“A causal relationship with Concerta was established
for aggression, tics and depression.”) Det
fremgikk av Janssen-Cilags innleverte studier at i de tre dobbeltblinde studiene ”måtte 13 av de 596 forsøkspersonene
som fikk Concerta avbryte [studien] på grunn av aggresjonsrelaterte
bivirkninger (mot
ingen i placebogruppen)”.
Merk
alvoret i dette: 13 av forsøkspersonene som fikk Concerta måtte avbryte forsøket på grunn av de
aggresjonene de fikk av preparatet – ingen
i placebogruppen viste så alvorlige aggresjoner att de måtte avbryte forsøket.Alt
i alt ble det rapportert at 71 av
596 forsøkspersoner –
hele
12 % –
fra Concertagruppen
ble rammet av aggresjoner
(av ulik grad), mot 5 % i placebogruppen.
3.
Konsensusdokumentet: ”Bivirkningene
er vanligvis milde og forbigående …”
Bedømmelsen:
”Det fremste nye sikkerhetsproblemet fra
studiedata er rundt frekvensen av psykiatriske skadevirkninger og at disse ofte
er de novo [nye]. Hva som
særskilt
bør
noteres er
antallet
tilfelle av
angst, men
også at forekomsten av
depresjon og av
aggressiv og
fiendtlig
oppførsel
er forhøyet.”
”Mangelen
på effekt koplet
med sikkerhetsproblemer, spesielt kardiovaskulær sikkerhet (potensielle
langtidseffekter av økningen i blodtrykk), misbrukspotensiale, og psykiatriske-/aggresjons-bivirkninger gjør Nytten/Risikoen negativ for den foreslåtte indikasjonen.”
Det
var tre ganger så høy risiko for dem som
fikk Concerta i korttidsstudiene for å rammes av maniske/psykotiske tilstander
sammenliknet med dem som fikk placebo. Dette var skader som gjorde at
personer måtte avbryte studiene ”inkludert
abnorme tanker (alvorlige), villfarelser (alvorlige) og abnorm
oppførsel
(alvorlig), og alle disse hendelsene forsvant når man sluttet å gi preparatet ”.
Med andre ord, det fantes en årsakssammenheng også mellom Concerta og de
psykotiske/maniske tilstandene.
4.
Konsensusdokumentet: ”Det er
viktig å kjenne til at både kliniske studier og klinisk erfaring støtter synet
på at metylfenidat ikke fører til avhengighet av sentralstimulerende midler
eller [andre] legemidler. Tvertom så har det vist
seg at det har en
nøytral
eller reduserende virkning
på misbruk og risikoen
for tilbakefall.”
Bedømmelsen:
”Det antas at det finnes en betydelig
misbruks- og spredningsrisiko med Concerta.” (”It
is assessed there is a signficant abuse and diversion risk with Concerta.”)
” … misbrukspotensialet for
metylfenidat er et stort sikkerhetsproblem: i kombinasjon med bekymring rundt
troverdigheten av diagnosen, voksne kan forsøke å skaffe seg diagnosen ADHD for
å få tilgang på metylfenidat på en legal måte.”
5.
Konsensusdokumentet: Metylfenidat (Ritalin, Concerta) er ”first choice medication treatment” for
voksne med ADHD ”basert på en omfattende
og ennå voksende mengde data om effektivitet og sikkerhet”.
Bedømmelsen:
Legemiddelselskapet Janssen-Cilag har forklart at de har gått med på følgende
vilkår: ”de pasienter med ADHD som kunne
være aktuelle for fortsatt behandling inn i voksenalder MÅ tidligere [før 18 årsalder]
ha vært behandlet med metylfenidat og
ha fortsatt å vise en adekvat respons og akseptabel toleranse” [understreket
her ] (”those patients with ADHD who
would be considered for continuation of treatment into adulthood MUST have
previously been treated with methylphenidate and continue to show adequate
response and acceptable tolerability” [understreket her]).
Hvordan
kunne Ylva Ginsberg, Susanne Bejerot og øvrige psykiatere skrive som de har
gjort?
Les mer om det europeiske avslaget på
Janssen-Cilags søknad om å få Concerta godkjent for voksne her: http://jannel.se/ConcertaVoksne1.pdf
112 milloner kroner ble inntekten av Janssen-Cilags
salg av det ikke godkjente preparatet Concerta til voksne i Sverige for 2010 (Apotekens Service AB). Nesten alt ble finansiert av
skattebetalerne.
I media presenteres nå psykiater Ylva Ginsbergs
studie av Concerta på fanger – og hvor fantastisk bra det narkotiske prepartet
fungerer. [6] Kriminalomsorgens medisinske sjef, psykiater
Lars Håkan Nilsson, vil at mange flere fanger skal få Concerta.
Og Janssen-Cilag har forberedt seg på å ta over
amfetaminmarkedet på svenske fengsler over lengre tid. Samtidig som de europeiske
legemiddelmyndighetene underkjente Concerta i juli 2010, var Janssen-Cilag på
plass på Almedalsuken. Der presenterte man filmen Öppning till frihet som man hadde kjøpt rettighetene til, et ”utdanningsmateriale”
for den svenske kriminalomsorgen. Les historien Skal
legemiddelselskapet Janssen-Cilag få ta over det svenske ”fengselsmarkedet”? http://jannel.se/Krim-amfetamin-propaganda.pdf
Janne
Larsson
skribent
[1]
Janssen-Cilag /Johnson & Johnson, Submission
for Variation Application Dossiers(s) for CONCERTA, (”Addition of a new
therapeutic indication”: ADHD in adults), 26 februari 2010,
http://jannel.se/ConcertaApplicationAdults26Feb2010.pdf
[2] MHRA, Preliminary Variation Assessment Report,
Concerta, juli 2010 http://jannel.se/PVAR.Concerta140710.pdf
[3] Kooij
et al, “European consensus statement on diagnosis and treatment of adult ADHD:
The European Network Adult ADHD”, BMC
Psychiatry, 3 september 2010, http://www.biomedcentral.com/1471-244X/10/67
[4] NYT, Researchers Fail to Reveal Full Drug Pay,
8 juni 2008, http://www.nytimes.com/2008/06/08/us/08conflict.html?pagewanted=all
NYT, Research Center Tied to Drug Company,
24 november 2008, http://www.nytimes.com/2008/11/25/health/25psych.html?partner=permalink&exprod=permalink
[5]
MHRA, Final Variation Assessment Report,
Concerta, 26 maj 2011,
http://jannel.se/FVAR.Concerta260511.pdf
[6] Rapport, Fångar
blev bättre av ADHD-medicin, 21 november 2011, http://svt.se/2.22620/1.2609795/fangar_blev_battre_av_adhd-medicin
19.01.2012