Vi
befinner oss på en skole i Baltimore i USA, og det er i begynnelsen av
1960-årene. Her undervises elever med lærevansker. Høyst sannsynlig er
klasserommene slitte, overfylte og bråkete, og lærerne føler at de ikke
strekker til. Både elever, foreldre, lærere og skoleledelsen er oppgitte.
Så
en dag kommer en forsker og banker på døren til rektors kontor. Han har et
forslag å komme med. Vil skolen være med på en undersøkelse, et
eksperiment? Skolen sliter jo med uro i klassene, og nå kan han tilby en
medisin som har bevist at den hjelper på både læring og oppførsel.
Rektor
er straks med på dette. Han er begeistret. Forskeren heter Keith Conners,
en ung og ærgjerrig forsker med de beste eksamener fra
medisinske fakultet og skoler. Elevenes foreldre er om mulig enda mer
entusiastiske. Conners selv er oppglødd. ”Her gikk jeg nedover gaten til
Skole 102,”forteller han, og ”i løpet av 10 dager kunne jeg gjennomføre
en god, trygg og kontrollert studie!”
Resultat
var over all forventning. Både lærere og foreldre var begeistret. Elevenes
oppførsel og læring viste stor forbedring. Den eneste haken var at ganske
mange – hele 70 %- av forsøkspersonene
fortalte om magesmerter og nedsatt appetitt.
(Kilde:
University of Richmond, ”Suffer the Restless Children – the evolution of
ADHD and the Pediatric Stimulant Use 1900-1980” av Rick Mayes og Adam
Rafalovich, 2006.)
Vidundermedisinen
som Conners kom med var metylfenidat, kjent under navnet Ritalin,
syntetisert av legemiddelfirmaet J.R. Geigy i 1955.
Antagelig opplyser ikke legemiddelselskapet noe om alvorlige
bivirkninger. Litt redusert matlyst, litt mageknip og hodepine, kanskje litt
søvnvansker. (Det er i hvert fall det som norske helsemyndigheter har
fortalt norske foreldre og barn, lærere, leger, pedagoger og andre i alle
år.)
Slik
begynte bruken av Ritalin. Forsøket fra skolen i Baltimore dannet
grunnlaget for den videre suksessen med å gi Ritalin (metylfenidat) til
barn. Bare i USA er det nå godt over 5 millioner barn som
får Ritalin eller tilsvarende midler (2012, kilde; forskning.no). I
Norge er tallet ca 18.000, i Danmark ca 10.000, i Sverige ca 13.000 (pr
2012) .(Kilder: Reseptregisteret, forskning.no, Socialstyrelsen i Sverige.)
Charles
Bradley og hans 1-ukes eksperiment med å gi amfetamin til barn
Dagens
oppfatning er at Ritalin er utprøvet allerede siden 1940-tallet. Men
forhistorien er litt mer nyansert enn som så. Fra The American Journal of
Psychiatry, juli 1998, har jeg hentet historien om dr. Charles Bradley,
legen som første gang ga amfetamin til barn som del av et medisinsk
eksperiment. Men det dreide seg ikke om å gi Ritalin til hyperaktive barn,
slik mange tror. Her er den virkelige historien:
Charles
Bradley var en ung lege som ble ansatt ved et sykehus på Rhode Island.
Dette var i 1937. Til dette sykehuset kom barn som led av nervøse
forstyrrelser og plager. Bradley ville foreta grundige undersøkelser av
disse barna, og han tappet derfor noe av spinalvæsken deres. Dette er en prøve
som er ubehagelig for pasienten og medfører flere ukers hodepine etterpå.
For å stimulere hjernen til å lage mer spinalvæske, ga Bradley 14
av de 30 barna amfetamin (det som den gang het benzedrin) i én uke. På
skolen syntes barna at de ble flinkere i matematikk etter dette, og noen
kalte medisinen for matematikk-pillen.
Kilde
: The American Journal of Psychiatry, juli 1998.